Foreldre har både rett og plikt til å gje sine barn ei grunnopplæring. Denne opplæringa skal dei kunne gje i samsvar med eiga overbevisning, både med omsyn til etikk og moral, religion og filosofi. Dette slår internasjonale menneskerettar fast gjennom til dømes menneskerettskonvensjonen og barnekonvensjonen.

Spørsmålet er difor heller: Kvifor fins det skular når det er foreldre sitt ansvar å gje barna grunnopplæring? Svaret er at skulesystemet er organisert for å hjelpe foreldra til å oppfylle si plikt til grunnopplæring for sine barn. Staten har då oppretta ei mengd offentlege skular for å hjelpe foreldra. I dette arbeidet har staten eit krav over seg, også det gjennom menneskerettane: «Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres religiøse og filosofiske overbevisning.» (1.tilleggsprotokoll, art.2 «Rett til utdanning). Alle som finn at den offentlege skulen gjev grunnopplæring i samsvar med eiga overbevisning, kan med stort frimod sende sine barn dit.

Den norske stat har valgt å lage ein einskapleg skule, ein fellesskule. Dvs at alle skulane i prinsippet skal vere heilt like, både i innhald og grunnsyn. Dette gjer at den offentlege skulen ikkje kan nå alle foreldre med hjelp i samsvar med foreldra si eiga overbevisning. Når så staten ikkje lukkast med å gje dette tilbodet til alle, så vert det oppretta private skular. Desse har som oppdrag å vere til hjelp for dei foreldra som ikkje finn at den offentlege skulen kan gje grunnopplæring i samsvar med eiga overbevisning. Difor vert det oppretta skular med til dømes religiøst alternativ eller pedagogisk alternativ.

I opplæringslova står det at den offentlege skulen skal bygge på grunnverdiar frå humanistisk og kristen arv og tradisjon. Både dei humanistiske og dei kristne grunnverdiane har vore framtredande i offentleg skule i Norge opp gjennom historia. Kort fortalt har ein dei siste hundre og femti åra imidlertid sett at dei kristne verdiane, det kristne innhaldet og det kristne livssynet har vorte degradert i norsk offentleg skule. Dette har gjort at foreldre med ei kristen overtyding har funne det naudsynt å leite etter alternative skular for sine barn, for å kunne oppfylle si plikt og sin rett til å gje sine barn ei grunnopplæring i samsvar med eiga overbevisning. Dette er noko av bakgrunnen for at det frå slutten av 1800-talet og fram til i dag har vorte oppretta kristne private grunnskular.